Skam i det medisinske rom

I følge redaktørene er boken «i første rekke beregnet på leger og medisinerstudenter, men alle som arbeider med mennesker, eller har interesse for helsespørsmål, vil kunne ha glede av denne bokens perspektiv på legearbeidet.» Boken handler om forskjellige temaer som skam i pasientrollen, legens egen skam, det nevrobiologiske fundamentet for skam, skammens betydning som årsak til dramatiske symptomer, og noen praktiske huskeregler for hvordan man skal håndtere skamfølelse i pasientkonsultasjonen.

Boken har til sammen 16 bidragsytere; leger, psykologer, en teolog og en filosof. Hovedredaktør er Pål Gulbrandsen, lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Til sammen 14 kapitler er fordelt på tre hovedtemaer: Det kliniske rom, Refleksjonsrommet og Det sosialmedisinske rom. Boken inneholder ingen illustrasjoner, men i flere av kapitlene blir hovedtemaet belyst med klinisk relevante kasuistikker.

Skam i pasientrollen er en viktig del av boken. Følelsen av skam er en sterk barriere i kommunikasjonen mellom pasient og behandler. «Vår biologiske tilnærming til sykdom og kropp gjør det både vanskelig å synliggjøre og å forklare at plager, symptomer og funksjonsforstyrrelser kan ha sin rot i pasientens subjektive, relasjonelle og emosjonelle verden» (Edvin Schei). Skamfølelsen er en emosjon som er knyttet til mellommenneskelig samspill, og den har ikke minst stor betydning når det gjelder de såkalte livsstils-relaterte sykdommer. Tidens fokus på idealer og riktig livsstil øker risikoen for å føle individuelt ansvar, utilstrekkelighet, skyld og skam. «Ansvar, ære og skam for helsen bør fordeles mer rettferdig mellom mennesket og maktene» (Per Fugelli).

Skam er et like relevant tema i pasient/tannlegesituasjonen, og det er også en viktig faktor når det gjelder unngåelse av tannbehandling. Det er derfor av stor betydning at vi har kunnskap om og kan håndtere problemet med skam i vår kommunikasjonen med pasienten. Boken har mange forfattere som presenterer problemet skam ut fra forskjellige perspektiver. Flere kapitler blir vel teoretiske og ikke spesielt klinisk relevante, men noen er både gode og aktuelle for den som er interessert i klinisk kommunikasjon. På tross av at tenner/tannhelse ikke er nevnt med ett ord, vil også tannhelsepersonell ha nytte av denne boken.